I 1990 begynte forskere ved Åbo Universitet i Finland å interessere seg for tindvedbær (Hippophae rhamnoides L.) og deres høye innhold av fettsyrer, spesielt omega-7. Tindvedbær (på svensk kalles det havtornsbær, silverbuske eller finnbær) har blitt brukt gjennom århundrer i tibetansk og mongolsk folkemedisin, for å gjenopprette funksjoner i kroppens cellemembraner, vev- og slimhinner. Forskningen viste at olje fra tindved inneholder nær sagt alle de viktigste fettsyrene. Spesielt den unike og viktige omega-7 som hittil er mindre kjent, men også omega-3, omega-6 og omega-9. Tindved inneholder også naturlig vitamin E og betakaroten (vitamin A).
Gjennom mange års intensiv forskning lyktes man med å standardisere produksjonen av tindvedekstrakt. Resultatet var Membrasin – med det patenterte ekstraktet SBA 24.
Tindved er en busk med en kraftig stamme, den kan bli opptil seks meter høy. Bladene er sølvgrå og blomstene gulgrønne. Bærene går fra orange til rødgult, avhengig av modenhetsgrad. Tindved er en eurasiatisk vekst som trolig stammer fra det østlige Himalaya.
Vekstens latinske navn Hippophae kommer av at nomadenes hester alltid spiste av buskene når de kom over dem. Hestene utviklet en kraftig og glansfull pels. Hippos betyr hest på gresk og Phae glinsende. I Norge vokser tindvedbusken langs sørlandskysten, langs Trondheimsfjorden og nordover i Trøndelag. Tindvedblomsten er dessuten kåret til kommuneblomst i Verdal. Busken krever mye lys, sterk sol og lange sommerdager. Dette gjør bærene rike på næring som E-vitamin, karotenoider og fettsyrer.
